Troll og te

Jeg sitter ved kjøkkenbordet og skriver. Foran meg står en dampende tekopp, oppå et postkort av et norsk souvenirtroll. Jeg plukker det ikke opp, men vet at det er sendt av en tante, på skiferie i Jotunheimen. Hvorfor valgte hun nettopp dette kortet? Hva tenkte hun da hun vraket et kort, med kart over turløypa, for et rufsete fjelltroll?

Jeg tar meg selv i å smile litt, da lengselen etter påskeferie slår ned i meg, som lyn fra klar himmel.
Et velkjent tordenvær av kvikklunsj og vakre vidder, hytta på fjellet og røde fjellanorakker, braker løs. Den samme reaksjonen får jeg hver gang jeg år øye på et slikt troll. Det tror jeg gjelder de fleste nordmenn.
I tirsdagens kommunikasjon- og kulturtime fant vi gruppevis fram til symboler, som var typisk norske. Da vi senere presenterte våre ideer for hverandre, viste det seg, at de aller fleste symbolene, gikk igjen, i de aller fleste gruppene. Vi kom frem til at nordmenn har en tydelig fellesnevner i hva vi assosierer med vårt fedreland. Vi forbinder norsk kunst med Tidemann og Gudes Brudeferd i Hardanger, kongefamilien med norsk identitet, bunad og fenalår med tradisjon, og folkeeventyr og troll med fortid. Alt dette, og mye mer, appellerer til vår nasjonalfølelse.

Nettleksikonet Wikipedia sier at Å forstå og tolke symboler krever kjennskap til den kultur og sammenheng de opptrer i.
(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Symbol)
Ifølge Wikipedia er det altså svært usikkert om en fremmedkulturell person ville trekke linken mellom trollet og nasjonen Norge. En utenforstående, som ikke kjenner våre kultur og historie, ville i første omgang, sannsynligvis, tenkt at kartet over skiløypa i Jotunheimen, ville vekke en langt større nasjonalfølelse hos nordmenn, enn et troll med bustete hår!- Logisk nok.
Men som alle andre følelser, er ikke nasjonalfølelsen logisk. Vår forkjærlighet for Norge, er preget av historiske oppturer og nedturer, nærhet til naturen, tradisjoner, tilhørighet, og samhold i befolkningen.

Ved nærmere ettertanke, virker det opplagt hvorfor min fjellvandte tante valgte nettopp dette kortet. Det gav meg absolutt en følelse av tilhørighet, og bevisst eller ubevisst, var det kanskje det som var meningen. Hun visste at jeg, som nordmann, ville tolke kortet, på samme måte som hun selv tolket det. Her dukker fellesnevneren opp igjen. Min tante brukte et klassisk norsk troll, for å symbolisere en stemning, eller en følelse!
Typisk for et symbol er at det er lettere å forstå, enn å sette ord på, og å forklare. Et bilde sies å si mer enn tusen ord, selvom ordene i dette tilfellet, ikke ble riktig så mange. På en annen side er teen blitt kald.