onsdag 27. oktober 2010

Hvalstadprosjektet: The End

Hvalstadprosjektet er over. Etter fem ukers besøk på transittmottaket, var det på tide å avslutte samarbeidet, og vi i kommunikasjons og kulturklassen inviterte våre nye venner til en sist samling, denne gangen hos oss på Nesbru vgs.

Besøket ble lagt til den internajsonale dagen, og mens våre medelever deltok på forskjellige aktiviteter og lærte om and kulturer og språk, viste vi en gruppe asylsøkere fra Hvalstad rundt på skolen. Jentegruppenen jeg var med på å vise rundt var helt over seg over den store skolen. Spesielt biologirommet imponerte. En av jentene fortalte at hun var kommet til Norge for å studere, og bevise for det korrupte samfunnet i hjemlandet, at hun kunne klare å ta medisinutdannelsen på egenhånd. Flere av dem sa seg enig i denne jentas meninger, og påpekte hvor vanvittig mange muligheter vi har. "Det ser ut som et universitet, er det det?", "Kan dere velge hvilke fag dere vil ta, selv?!", og "Kan jentene også velge akkurat hvilke fag de vil ha?" var spørsmål som kom opp flere ganger under omvisningen. Spesielt fasinerende var det at alle elevene fikk egne laptoper, i tillegg til skolens mange stasjonære pcer, og bilogirommets modell av menneskekroppen og av en gravid kvinne. "Er det sånn et barn ligger i magen?"


(Bildet er hentet fra: http://borkedalen6trinn.blogspot.com/2007_10_01_archive.html )

For jentene åpnet tydeligvis dagen døren til et univers av kunnskap, som for oss alltid er åpen, men som for mange av dem, alltid har vært låst. De fikk også et nytt bilde av norsk kultur, og vi fortalte om russefeiringen, en norsk kultur som er knyttet til skolesystemet. I første omgang føltes det nærmest slemt og arrogant å skulle legge ut om våre ekstreme pengebruk, men Tina Semb, avdelingsleder for Hvalstad Transitt, påpekte at dette jo er en del av den norske kulturen, og er noe asylsøkere som får bli i Norge, blir kjent med, og å akseptere før eller siden. Om ikke det var gjort i løpet av prosjektet, påpekte dette samtalemenet i hvertfall den enorme kontrasten mellom oss og dem. Det var trist å si farvell, og jeg har oppdaget hvor glad jeg har blitt i denne gjengen med interesserte, livlige og positive asylsøkere. Jeg synes synd på dem, og håper livet vil ordne seg. Forhåpentligvis er det som Tina sa slik at flere av dem nok får bli i Norge.


(Bildet er hentet fra: http://blog.tjomlid.com/?p=420 )